Grubling om populisme
Jeg har grublet litt om dette med populisme, det brukes som et skjelds ord mellom politikere for å rakke ned på utspill fra andre partier eller politikere.
Men er egentlig det så ille å være populistisk? Hvordan ellers skal politikere profilere seg i en hverdag som bomber folk med inntrykk
Jeg ser at det som blir avfeid som populistiske utspill ofte er temaer som er vansklige og tabubelagte, men det må jo være en grunn til at de blir lagt frem.
Jeg selv mener at mange av utspillene er ganske langt fra min mening om saken, andre nærmere, men de gir ofte en tankevekker og starten på en debatt, som kan gi en reell verdi, i noen saker.
Problemet som jeg ser det med mange av disse utspillene ikke har noen forankring i en langsiktig plan og at de kommer litt raskt på og virker ikke helt gjennomtenkt selv om de muligens er det.
Det skal jo nevnes at politikken blir noe mere underholdende og interessant nå det kommer slike populistiske utspill, som media vet å spille på.
Må til slutt spørre om vi skal velge politikere etter saker de står for eller det er vi som skal velge hva politikerene skal kjempe for?
Jeg vil tro en blanding av disse er sunt. Et ståsted i en ideologi med evne til å ta opp dagsaktuelle temaer, også de vansklige.
Magne
