Jeg kom til å tenke på saken når jeg leste denne atikelen på vg.no. Det er klart noen meldinger er skapt for å skape en overskrift, men andre er uttrykk for engasjement i en sak og kommer muligens ikke helt “politisk korrekt” ut.  Jeg mener det at våre folkevalgte som ytrer seg med en “folkelig tone” er med på å skape mindre avstand til folk flest. Jeg er titt bekymret for at et for stort negativt mediefokus på hva som blir kvitret i engasjement rus kan gjøre at noen kvier seg for å være seg selv.

Jeg håper det ikke blir slik at kvitringen hemmes av denne grunn. Vi bør ha høy takhøyde slik at vi kan ta imot ironi, fortvileser og tørr humor , så lenge den som skriver står inne for det de skriver.

Liten blå fugl

Magne

Skal vi dømme andre nord og ned uten å ha erfaring med de problemstillinger og muligheter de har.
Endel av oss er jo med i fagforeninger og stemmer på et parti i valget, vi gjør dette for vi mener dette vill forbedre vår hverdag, men er ikke det de som blir kritisert gjør for seg selv?
Selv om ikke jeg har mulighet til å gjøre slike grep som Hagenfamilen fordømer jeg dem ikke bare fordi de gjør noe ikke jeg har mulighet til.

Når det gjelder stortingspolitikere så kjenner jeg ikke til hvordan deres arbeidsdag er, og endela dem er jo faktisk ikke fra Oslo, så jeg mener det er feil å si at de tar til seg goder som onkel Skrue uten å kjenne deres hverdag.

Penger og makt gjør noe med folk all respert til de som mener de sitter med en slik selvinsikt at de vet idag hvilke valg de ville ta om de kommer i samme posisjon som sine kritikk objekter. vi i Norge har nok ikke helt slupet janteloven. 
Jeg mener det er bra at noen stiller seg kritiske til saker slik at det kan komme fram en dabatt, men desverre bli enkelte sake blåst opp i media og får en unødvendig negativ vinkling.

“Mye vill ha mer, men ikke til andre  hvis det ikke gjelder meg”.

Magne
Venter telefon fra Norsk tipping for å teste min selvinsikt

Jeg ser at det som blir avfeid som populistiske utspill ofte er temaer som er vansklige og tabubelagte, men det må jo være en grunn til at de blir lagt frem.
Jeg selv mener at mange av utspillene er ganske langt fra min mening om saken, andre nærmere, men de gir ofte en tankevekker og starten på en debatt, som kan gi en reell verdi, i noen saker.
Problemet som jeg ser det med mange av disse utspillene ikke har noen forankring i en langsiktig plan og at de kommer litt raskt på og virker ikke helt gjennomtenkt selv om de muligens er det.
Det skal jo nevnes at politikken blir noe mere underholdende og interessant nå det kommer slike populistiske utspill, som media vet å spille på.

Må til slutt spørre om vi skal velge politikere etter saker de står for eller det er vi som skal velge hva politikerene skal kjempe for?
Jeg vil tro en blanding av disse er sunt. Et ståsted i en ideologi med evne til å ta opp dagsaktuelle temaer, også de vansklige.

Magne

Er denne økte tilgjengligheten en dør åpner for en amrikanskform for valgkamp der personen er like viktig som politikken. Det er jo politikerene som enkelt personer som profilerer seg på disse mediene. I avisene er det ofte politikeren som kommer med en sak som bilr dratt frem, ikke i så stor grad det politiske partiets overordnede plan. På enkelte medier er jo også partiene som en enhet lagt ut for å gi en bred informasjon, men det er ikke disse som blir gjenngit i media. 

Jeg sier ikke det er feil at politikerene stikke seg frem på disse nye sosialemediene, der vi får se både gode og dårlige sider ved dem, men vi må tenke på hvilket gruinnlag vi skal avgi stemmen vår på.

Når vi avgir en stemme på et parti er det på hele partiaparatet og idèologien vi stemmer på,  ikke ikke på enkelt personer. I dagens politiske lanskap er det vell relativt sikkert at det må inngås samardeid for å få flertall da er det pilitikken som er det viktige ikke politikeren.

Magne